Dette her en 17 år gammle jente som er gravid som forteller hvordan hun har det og føler det. Hun har utrolig vanskelig valg og ta valget og ta abort og mist barnet sitt eller ta vare på kjæresten sin. Her e litt hva hun har skrevet selv. Det er mye som skjer, og jeg er sliten. jeg er lei, og jeg vil ikke se noen rundt meg bli såret. om jeg beholder, kjæresten min vil ikke se meg eller babyen min, vi er døde for han. om jeg tar abort, mine nærmerste venner og familie vil bli skuffet. og jeg kommer til å slite for det for resten av mitt liv. nå jeg klarer desseverre ikke mer, enten jeg lykkes med det jeg gjør nå, eller så går det bare kjipt. og jeg bare dummer meg ut. Jeg elsker kjæresten min så jævelig høyt, og jeg elsker baby'en min i magen, jeg klarer ikke å velge mellom dem der to. jeg har tidligere tatt abort, og det gjør meg bare utrolig vondt å vite at jeg må gjøre det som ødela meg helt i 2009, det må jeg gjøre om igjen nå. 18. Desember 2009, var den kjipte dagen i mitt liv, jeg skjønte det ikke da, men for hver måned som gikk skjønte jeg det mer og mer. idag jeg sitter her, kunne hatt ett barn som var snart 2 år gammel. men jeg sitter igjen med gravid mage, og jeg blir tvunget til å ta abort av den jeg elsker, gir meg valget, ungen eller meg? og jeg gir han samme valget bare litt annerledes, ungen OG meg, eller ingen? Hadde jeg vist at dette skulle bli som det er nå, så hadde jeg aldri gått til sengs med deg kjæreste husk det. Og jeg er lei for det for alle dere andre som bryr dere men jeg orker ikke mer motgang mer dritt og my fettshit i det livet her. Mine søsken jeg elsker dere så ufattlig høyt. dere betyr virkelig alt for meg. og det lille i magen min, men jeg er lei for det, dere er små nå, men kanskje mammaen dåkkers og pappaen dåkker vil kom til å fortell dåkker kordan æ va , og hva jeg gjorde for dere. jeg elsker dere ufattelig høyt begge to.